Arbeidstakers rettigheter ved tvist om urettmessig opphør av arbeidsforholdet

Når en tvist om hvorvidt opphøret av arbeidsforholdet er rettmessig oppstår, utløses det rettigheter for arbeidstakeren. Slike tvister oppleves som oftest som svært tyngende og det kan være vanskelig å få oversikt over både hvilke rettigheter man som arbeidstaker har under en slik tvist, og disse rettighetenes innhold.

For det første har arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven § 17-3 en rett til å kreve forhandlinger. Regelen har til hensikt å sikre at arbeidstaker har en reell mulighet til å skaffe seg klarhet i forholdene som utgjør grunnlaget for opphøret. Det er viktig å være klar over at det løper en toukersfrist fra oppsigelsen eller avskjeden fant sted for å gjøre denne rettigheten gjeldende. Forhandlingene må kreves skriftlig, og når kravet er mottatt av arbeidsgiver, plikter han å holde forhandlingsmøte snarest mulig, og senest to uker etter mottakelse. Bestemmelsen regulerer imidlertid ikke noen innholdskrav til forhandlingsmøtet. Det er lagt til grunn i forarbeidene at arbeidsgiver har oppfylt sine plikter dersom partene har møttes og meddelt at man ikke har noe å forhandle om, dersom dette skulle være tilfellet. Det uttales videre at dersom arbeidsgiver motsetter seg å gjennomføre forhandlingene, bør arbeidsgiver ikke få medhold av retten og omvendt dersom det er arbeidstakeren som har motsatt seg forhandlinger. Under forhandlingene har både arbeidstaker og arbeidsgiver etter bestemmelsens femte ledd, rett til å la seg bistå av en rådgiver, for eksempel en advokat.

Videre utløser en tvist om urettmessig opphør av arbeidsforholdet en rett for arbeidstaker til å stå i stilling. Denne rettigheten er regulert i aml. § 15-11, og gjør seg gjeldende:

• Så lenge forhandlingene etter § 17-3 pågår,
• Etter at forhandlingene er avsluttet, forutsatt at arbeidstakeren har reist søksmål innen 8 uker etter at forhandlingene tok slutt eller fra oppsigelsen fant sted, eller
• Så lenge kravet varsles innen oppsigelsesfristen løper ut, og varsel om at søksmål reises innenfor samme frist

Forarbeidene trekker frem to hovedhensyn bak retten til å stå i stilling: å sikre at arbeidstakeren kan gjeninntre i stillingen ved ugyldig oppsigelse og å verne om arbeidstakerens inntekt den tiden tvisten vedvarer. Dersom arbeidstakeren uten gyldig fraværsgrunn velger å fratre stillingen og uten forbehold, kan retten til å stå i stilling bortfalle. Dette ble lagt til grunn av Høyesterett i Rt. 1988 s. 583. Det er også viktig å være klar over at fristreglene kun gjelder dersom arbeidsgivers oppsigelse oppfyller formkravene som følger av aml. § 15-4 første og annet ledd. Arbeidstaker har rett til å stå i stilling så lenge tvisten pågår. Høyesterett la til grunn i Rt. 1984 s. 400 at denne retten ikke kan omgås av arbeidsgiver ved å permittere arbeidstakeren i oppsigelsestiden.

Til tross for at en arbeidstaker i utgangspunktet kan ha rett til å stå i stilling, kan retten bestemme at arbeidstakeren skal fratre under sakens behandling etter krav fra arbeidsgiver dersom det er urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling. Det fremgår av forarbeidene at urimelighetsvurderingen beror på en helhetsvurdering hvor flere momenter er av betydning.

Retten til å stå i stilling gjelder i utgangspunktet ikke dersom tvisten gjelder avskjed, oppsigelse i prøvetiden, for midlertidig ansatt eller innleid arbeidstaker. Dette innebærer imidlertid ikke at arbeidstaker alltid er avskåret fra en slik rettighet, dersom tvisten gjelder de nevnte forhold. Dersom arbeidstaker setter frem krav for retten etter fristreglene som følger av aml. § 17-4, kan retten innvilge en slik rett for arbeidstakeren.

Asker Advokatkontor sine advokater har lang erfaring med arbeidsrettslige problemstillinger. Dersom du, som enten arbeidsgiver eller arbeidstaker, behøver bistand i prosessen ved en tvist om urettmessig opphør av arbeidsforhold, ta gjerne kontakt med vårt kontor.