Aksjonæravtale

Forholdet mellom aksjonærer i et aksjeselskap er overordnet regulert av aksjeloven. Herunder beskriver loven de formelle reglene for generalforsamlinger, kapitalendring og salg av aksjer.

For eiere i bedrifter kan det ofte være behov for mer konkrete avtaler og praktiske beskrivelser om hvordan ulike forhold mellom partene skal reguleres. Dette kan knytte seg til

• Hvem skal være styreleder?
• Hvordan skal styret settes sammen?
• Hvordan skal aksjonærene forholde seg til utbytte vs videre investeringer?
• Skal der være noen særlige regler for dem som ønsker å fratre sin rolle i selskapet?
• Hvordan skal de eierne som er omfattet av avtalen forholde seg til kjøp og salg av aksjer?

Slike avtaler vil normalt bli inngått som aksjonæravtaler mellom alle eller et utvalg av selskapets aksjonærer. Avtalene er bindende for de aksjonærer som inngår dem etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Avtalen kan legge rammer for hvordan f.eks styreleder og daglig leder i ulike situasjoner skal håndtere saker og derved direkte påvirke selskapets faktiske drift. Selskapet som sådan er imidlertid ikke part i avtalen.

Aksjonærene står relativt fritt til å definere punkter og vilkår som skal være med i en aksjonæravtale, alt avhengig av hvilke interesser de har behov for å konkretisere og ivareta. Avtalen kan imidlertid ikke gå ut over det aksjeloven tillater, eller som måtte være ulovlig i relasjon til andre aksjonærer eller interessenter.

Ved utarbeidelse av en aksjonæravtale vil det være viktig med en god diskusjon om hva som faktisk ønskes regulert, og hvordan dette skal reguleres. Disse vurderingene må gjøres i lys av aksjonærenes felles interesser og selskapets helhetlige strategi og forventede utvikling.