Selv om det er daglig leder som er hovedansvarlig for den daglige ledelse, utføres dette arbeidet på vegne av styret og under styrets ansvar og etter retningslinjer fastsatt av styret. Videre skal styret også involveres ved behandling av saker som «er av uvanlig art eller stor betydning» (§ 6-14). Her har styret et selvstendig ansvar for å vurdere hvilke saker dette gjelder.
I tillegg til de generelle regler i aksjeloven rundt styrets organisering og ansvar, er det fastsatt nærmere krav til systematisk arbeid med kontroll blant annet gjennom internkontrollforskriften og forskrift om risikostyring og internkontroll (for selskaper innenfor forsikring/finans). Forskriftene stiller konkrete krav til tiltak som skal gjennomføres, dokumenteres og regelmessig kontrolleres.
Trygg og ryddig gjennomføring av styrets ansvar og kontrolloppgaver krever at virksomheten er godt organisert med riktig og tilstrekkelig kompetanse i alle ledd – herunder også i styret. Og at nødvendige skriftlige rutiner er utarbeidet og gjort kjent for alle involverte. Dette innebærer krav om / behov for kompetanse innenfor områder som
- Økonomi og økonomistyring
- Generell selskapsrett og innenfor juridiske tema særlig relevante for selskapets virksomhet
- Risikostyring og kontroll
- Personalpolitikk og -forvaltning
Den kompetanse styret eller selskapets ansatte selv ikke innehar, kan eventuelt kjøpes eksternt. Det at tjenester er kjøpt ekstern fritar imidlertid ikke styret for det overordnede ansvar for at alle krav etter lov og forskrifter faktisk etterleves. Styret har således et faktisk ansvar for de eksterne rådgivernes kompetanse og for kvaliteten i det arbeid de utfører. Samtidig kan det ha betydning for et eventuelt personlig ansvar dersom området som ligger til grunn for eventuelle krav er tema av stor kompleksitet og styret kan dokumentere at det har gjort undersøkelser og vurderinger blant annet ved innhenting av faglige råd fra kompetent hold.
Som del av kontrollen med selskapets økonomi, har styret handlingsplikt dersom selskapets egenkapital faller under forsvarlig nivå (aksjeloven § 3-5). Heri ligger det ansvar for å påse at regnskaper er løpende oppdatert og gjennomgått, vurdere egenkapitalen og hva som anses som forsvarlig nivå ut fra selskapets størrelse og virksomhet, vurdering av fremtidig utvikling gjennom realistiske budsjetter og prognoser mv.
Dersom styret ikke gjennomfører sitt arbeid i tråd med de retningslinjer som kreves, kan de enkelte styremedlemmer bli holdt personlig erstatningsansvarlig for tap eiere eller kreditorer påføres. Aksjeloven § 17-1) sier at
«Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.»
Erstatningskrav kan fremmes av generalforsamlingen, eller ved konkurs av bostyret eller kreditorer. Styrets ansvar er strengt, og det vil ikke nødvendigvis være nok at et styremedlem ikke har vært informert, eller vært uenig i (stemt mot) vedtak som er fattet i styret. Spørsmålet er om styremedlemmet kan anses å ha opptrådt «forsettlig eller uaktsomt». Det kreves med andre ord ikke beviselig skyld eller en aktiv handling fra styremedlemmets side. Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet – altså at vedkommende har handlet «uten den omtanke eller forsiktighet som kreves i det aktuelle forholdet».
Dersom det fremmes krav mot «styret», uten at det er nærmere angitt noen konkret person, vil som utgangspunkt hele styret være solidarisk ansvarlig. I slikt tilfelle kan saksøker velge å kreve erstatning fra den eller dem de mener har mulighet til å dekke hele kravet, og så vil vedkommende styremedlem deretter kunne kreve regress fra de øvrige for deres andeler.
Daglig leder vil ha ansvar for den daglige ledelsen, samt rapportering til styret. Svikt ved disse oppgavene vil naturlig kunne lede til personlig ansvar for daglig leder.
De vanligste tilfeller av personlig ansvar for styremedlemmer og styreleder, er at det ikke er meldt oppbud når plikten til dette har inntrådt. Videre er det heller ikke uvanlig at det blir konstatert personlig ansvar dersom det er inngått avtaler som selskapet forstod eller burde forstått at det ville slite med å gjennomføre. Særlig dersom det er handlet på kreditt, samtidig som man vet eller burde ha forstått at selskapet vil ha store utfordringer med å betale. Personlig ansvar har også flere ganger blitt lagt til grunn for styreleder og daglig leder, i saker hvor arbeidstakere er sagt opp uten saklig grunn eller ved svikt i oppsigelsesprosessen.
Som grunnlag for krav kreves at saksøker er påført en «skade». I praksis vil det her normalt være snakk om økonomiske tap. Tap beregnes etter de alminnelige erstatningsrettslige regler, som tilsier at skadelidte skal ha dekket sitt reelle økonomiske tap. Avhengig av hva selskapet driver med, og hvilke saker styret er satt til å behandle, kan slike tap etter forholdene bli betydelige. I tillegg vil også kostnadene ved eventuell rettslig behandling i slike saker i seg selv kunne påføre styremedlemmet betydelige kostnader.
For å sikre god ledelse av virksomheten for å oppnå best mulig resultater for eierne, og også for å redusere risikoen for personlig ansvar for styremedlemmer og andre, er det viktig at styret er godt organisert med riktig kompetanse, med tilstrekkelig kjennskap til de krav som til enhver tid skal oppfylles. Gode strukturer og rutiner vil både redusere sannsynligheten for at selskapet kommer i en situasjon hvor erstatningskrav kan bli aktuelt, og også redusere styremedlemmenes risiko for å bli påført et slik erstatningsansvar.
Asker Advokatkontor har et bredt sammensatt team med bred erfaring innenfor selskapsrett. Ta kontakt dersom du ønsker bistand knyttet til erstatningskrav mot styremedlemmer, eller dersom du ønsker hjelp til å vurdere eller utvikle virksomhetens organisering, rutiner og annen dokumentasjon. Vi har også medarbeidere som påtar seg styreverv for å kunne bidra til den løpende kontroll med og utvikling av virksomheten.
