Skip to main content

Hvordan tolker man et testament?

Hvordan tolker man et testament?

Uklarheter og tvister rundt testament oppstår som oftest etter at arvelater har gått bort. Dette kan gjøre det vanskelig å vite hva som egentlig er ment med testamentet og hva som egentlig er testators siste vilje. For å blant annet forhindre tyngende arveoppgjør og uenigheter mellom arvingene er det gitt lovregler om hvordan man skal tolke et testament i arvelovens kapittel XI.

Utgangspunktet for tolkning av testament følger av arveloven § 65. Denne bestemmelsen legger til grunn at et testament skal tolkes i samsvar med det testator mente. Det er lagt til grunn i forarbeidene at dette kun er lovfesting av sikker rett. Bestemmelsen har som formål å sikre at det faktisk er arvelaterens siste vilje som blir oppfylt gjennom testamentet. Til tross for at det er tale om en subjektiv tolkning av testamentet, er utgangspunktet en vurdering av hva den naturlige språklige forståelsen av de ord som er brukt i testamentet tilsier. Dette er i utgangspunktet uproblematisk, ettersom de fleste testament samsvarer med denne. Dersom det imidlertid er klart at testator hadde en annen forståelse av ord og begrep enn det som er alminnelig, er det testators forståelse som skal legges til grunn. Dette kan illustreres med et eksempel: A testamenterer bort sin «Jaguar» til sin gode venn B, og det er godt kjent for B at A i alle år har kalt traktoren sin for sin «Jaguar». Det er i dette tilfellet klart at B har rett på traktoren.

Dersom det ikke er grunn til å tro at testator har ment noe annet, kommer reglene i al. § 66 til anvendelse:

  • Den som er innsatt som arving av en særskilt ting, går foran den som skal arve en pengesum, dersom arven ikke strekker til
  • Livsarvinger til en testamentsarving som etter loven kan ha rett til arv etter testator, trer i stedet for testamentsarvingen dersom han enten dør før testator, eller av andre grunner ikke kan ta imot arven
  • Arv gitt til ektefelle i testament gjør seg ikke gjeldende dersom ektemakene var separert ved dom eller løyve på tidspunktet for arvelaters død
  • Den som er innsatt som arving av en særskilt ting, kan verken kreve vederlag for heftelser som er hviler på tingen eller kreve penger dersom tingen ikke finnes i boet
  • I tilfeller hvor testator etterlater seg flere testament vil alle være gyldige, med mindre et yngre testament står i strid med eller kaller tilbake noe som er fastsatt fra før. Dersom boet ikke er tilstrekkelig vil nyere disposisjoner gå foran eldre.

Det er presisert i forarbeidene at det ikke skal stilles strenge krav til beviset for testators mening, og at tolkningsreglene som fremgår av al. § 66 kun er subsidiære.

Asker Advokatkontor har lang erfaring med arverett. Dersom du behøver bistand eller rådgivning vedrørende opprettelse eller tolkning av testament, ta gjerne kontakt.

Fyll ut skjema og vi tar kontakt: