Hvilke forhold kan gjøre testament ugyldig?

I tillegg til at formkravene som stilles til testament må være oppfylt, er det en rekke andre forhold som kan føre til at et testament blir ugyldig. Disse reglene er samlet i arvelovens kapittel X. Reglene er lovfestet for å sikre at et testament representerer testators frie vilje, samt for å forhindre tyngende arveoppgjør og familiekrangel.

Det første kravet som stilles, knytter seg til testamentsvitnenes habilitet. Dette er regulert i al. § 61. Et testamentvitne regnes etter bestemmelsen som inhabilt dersom testamentet er til fordel for:

• Testamentsvitne selv
• Ektefellen til vitnet
• Slektning i opp- eller nedstigende linje eller søsken til vitnet
• Ektemaken til en så nær slektning eller for en like nær slektning til ektemaken til et vitne.
• Noen som vitnet er i tjeneste hos på testasjonstiden, med mindre denne tilknytningen ikke er fjern og trolig ikke har hatt noe å si for innholdet i testamentet

Hvis et av testamentvitnene rammes av et av disse forholdene, vil testamentet være ugyldig. Virkningene av dette er at den delen som er rammet av inhabiliteten vil sees bort fra i arveoppgjøret.

Videre stiller al. § 62 vilkår til at testator ikke kan ha vært sinnssyk, i høy grad hemmet i sjelelig utvikling eller i høy grad sjelelig svekket da testamentet var gjort. Dersom testator var rammet av en slik tilstand på testasjonstiden er det i utgangspunktet ugyldig, med mindre det er usannsynlig at sinnstilstanden hans ikke påvirket innholdet i testamentet. Det er lagt til grunn i forarbeidene at det i disse tilfellene heller ikke bør være lovlig å opprette testament på vegne av testator. Det uttales videre i forarbeidene at dersom det er godtgjort at testator led av slike forhold på testasjonstiden, er det en alminnelig presumsjon for at testamentet er påvirket av sykdommen. Dette medfører en tung bevisbyrde for den som allikevel mener at testator ikke led av slik sykdom.

Et testament vil også være ugyldig dersom det er fremkalt gjennom tvang, svik, annen utilbørlig påvirkning eller misbruk av testator sitt lettsinn, svakhet eller avhengige stilling etter al. § 63. Det er presisert i forarbeidene at slike forhold fører til ugyldighet ettersom testamentet ikke vil være et uttrykk av testators frie vilje, og videre at det er irrelevant om innholdet i disposisjonen objektivt sett er rimelig og fornuftig dersom det er fremkalt på en av de nevnte måtene. Forarbeidene fremholder videre at «annen utilbørlig påvirkning» er det mest sentrale forholdet, ettersom tvang, svik eller utnyttelse av testators lettsinn oppleves som så tyngende at det i praksis vegres fra å legge ned en slik påstand. Det er likevel klart at ikke enhver påvirkning rammes av ugyldighet. Det kreves ut fra lovens ordlyd at påvirkningen er utilbørlig eller mislig. Om påvirkningen har en slik karakter må vurderes konkret ut fra hvert tilfelle, og størrelsen på begunstigelsen er et moment av betydning i denne vurderingen.

Når både pliktdelsarven og ektefellens minstearv er respektert i testamentet, står testator i utgangspunktet fritt til å råde over resterende del av hans formue. Testament som krever bruk eller ødelegging som åpenbart ikke har noe fornuftig formål, vil imidlertid være ugyldig etter al. § 64. Testament som oppfordrer til kriminalitet eller andre ulovlige forhold vil også anses som ugyldige etter denne bestemmelsen. Dette innebærer at et testament som for eksempel krever at testators hus brennes til grunne fordi han ikke ønsker at noen skal bo i hans hus, vil bli ugyldig. Forarbeidene legger imidlertid til grunn at ødeleggelse av dokumenter eller papirer som arvelater har en særlig personlig tilknytning til, må respekteres og kan ikke anses som ugyldig.

Dersom du, enten som arving, testator eller vitne, behøver bistand eller videre rådgivning vedrørende opprettelse av et testament ta gjerne kontakt med vårt kontor. Våre advokater har lang erfaring med arverett og er kompetente til å bistå ved de fleste spørsmål om testament.