Ulike entrepriseformer

Bygge- og anleggsarbeider varierer både hva gjelder omfang, sted og liknende. Ettersom hvert enkelt entrepriseprosjekt er forskjellig, varierer også kontraktmodellene de kan bygge på.

De to hovedmodellene innenfor entrepriseretten kalles utførelsesentreprise og totalentreprise, som på hver sin måte regulerer forholdet mellom byggherren og den enkelte entreprenør.
Her vil de kontraktsmodellene som benyttes mest hyppig i praksis gis en kort forklaring. Det er imidlertid viktig å bemerke seg at det er fullt mulig å inngå kontrakter som avviker fra de vanligste kontraktsmodellene; dette er vanlig i praksis. Blant annet er det mulig å inngå entreprisekontrakter som består av en kombinasjon av de forskjellige modellene, eller at partene selv foretar justeringer og tillegg på kontraktene for at det skal passe det enkelte prosjektet.

Utførelsesentreprise
Utførelsesentreprise anses som den tradisjonelle formen for entreprise. Denne entrepriseformen karakteriseres først og fremst ved at det er byggherren som står for prosjekteringen. At byggherren står for prosjekteringen innebærer at han er ansvarlig for å få laget tegninger og forklaringer som entreprenøren legger til grunn i utføringen av sitt arbeid. Utførelsesentreprise innskrenker således entreprenørens handlingsrom, da han er henvist til å «utføre» de beskrivelser som er gitt av byggherren.

Til tross for at det er byggherren som må prosjektere for at det skal være tale om utførelsesentreprise, kan visse prosjekteringsoppgaver tillegges entreprenøren uten at kontraktsforholdet endrer form.

Totalentreprise
Dersom det er entreprenøren som forestår prosjekteringen og utførelsen, er det tale om en totalentreprise. Standardkontrakten NS 8407 (henvisning til artikkel «hva er en standard») er tilpasset denne entrepriseformen. På tilsvarende måte som utførelsesentreprise innskrenker entreprenørens handlingsrom, legger totalentreprisen opp til en utvidelse. Med dette menes at entreprenøren står friere til å velge materiale, metode og liknende.

Heller ikke her mister ikke kontraktsforholdet sin karakter av å være totalentreprise selv om noe av prosjekteringen settes til byggherren.

Samspillskontrakter
Samspillskontrakter er en nyere kontraktsmodell innenfor entrepriseretten som har gjort sitt fremrykk de siste tiårene. Samspillskontrakter kommer i flere former, hvilket gjør det noe utfordrende å peke på det konkrete innholdet som utgjør en samspillskontrakt. Felles for samspillkontraktene er imidlertid at de søker et tettere samarbeid mellom byggherre og entreprenør. Videre karakteriseres samspillskontraktene ved at det vanligvis ligger en totalentreprisekontrakt til grunn i avtaleforholdet som partene har foretatt justeringer på. Andre særtrekk man kan peke på ved disse kontrakttypene er at de ofte baserer seg på «åpen bok»-prinsippet, entreprenøren kommer vanligvis tidlig på banen i prosjektet og at det gjerne inngås en målprisavtale.

OPS-kontrakter
OPS-kontrakter er en forkortelse for «offentlig-privat samarbeid» og er en nyere kontraktsmodell som baserer seg på et samarbeid mellom det offentlige og en privat aktør. Også innenfor denne kontraktstypen forekommer det variasjoner. Felles kjennetegn ved OPS-kontraktene er allikevel den private aktøren ofte er ansvarlig for drift og vedlikehold i flere tiår etter at prosjektet er ferdigstilt, vederlaget spres gjerne utover hele arbeidsperioden og det er en atypisk risikofordeling mellom OPS-selskapet og byggherren.

Generalentreprise og hovedentreprise

Entreprisekontrakter er ofte bredt anlagt. Under hovedkontraktsmodellene totalentreprise og utførelsesentreprise kan prosjektet utkrystallisere seg i ytterligere to former: generalentreprise og hovedentreprise.

Vi snakker om generalentreprise dersom byggherren inngår en kontrakt med en entreprenør som påtar seg ansvaret for arbeidene som er nødvendig for å få gjennomført prosjektet. Generalentreprise benyttes i praksis mest ved utførelsesentrepriser, men forekommer også ved totalentrepriser. Ved generalentreprise vil entreprenæren normalt påta seg både byggearbeidene og de tekniske fagene påtar entreprenøren seg i et slikt tilfelle, og vil betegnes som generalentreprenør. Byggherren vil således kun ha én kontraktspart, og unngår med dette å forholde seg til en mer kompleks kontraktuell organisering.

Situasjonen hvor byggherren inngår kontrakt med en entreprenør som kun skal ha ansvar for utførelsen av byggearbeider kalles gjerne hovedentreprise. Her vil de tekniske fagene etterlates til andre spesialiserte entreprenører.

Delte entrepriser

En naturlig følge av at byggherren velger hovedentreprise, er at man opererer med såkalt delte entrepriser. Delte entrepriser innebærer at byggherren inngår en rekke sideordnede entreprisekontrakter. Det inngås for eksempel en kontrakt med elektroentreprenør, en med tømrer og en VVS-entreprenør. Tanken er at den samlede kostanden blir lavere for byggherren, ettersom generalentreprenøren i dette tilfellet ikke skal ha fortjeneste og kompensasjon for å administrere underleverandørene. På den annen side kompliseres den kontraktuelle organiseringen betraktelig, og risikoen for byggherren øker med antall underentreprenører som involveres.

Entreprise kan tidvis bestå av svært store prosjekt og kompliserte kontraktmodeller. Dersom du behøver rådgivning vedrørende hvilken kontraktsmodell som passer ditt prosjekt, ta kontakt med vårt kontor.
Våre advokater har lang erfaring med entreprise og er kompetente til å bistå på alle stadier av et entrepriseprosjekt.