Hvilke endringer gjøres i den nye arveloven?

I løpet av 2020 er det forventet at ny arvelov vil tre i kraft, og følgelig erstatte både arveloven av 1972 og skifteloven av 1930.

De snart 50 årene som har gått siden gjeldende arvelov ble vedtatt har vært preget av endringer i samfunnet som har skapt et behov for endringer, slik at lovverket samsvaret med utviklingen i samfunnet. En økende levealder har ført til økt størrelse på dødsboene, og det har også blitt vanligere med flere kull med barn enn det det var da dagens arvelov trådte i kraft. Den nye arveloven skal videre være mer brukervennlig, i den forstand at språket skal forenkles slik at reglene skal bli mer forståelige for allmennheten. Store deler av arveloven blir værende som den er, men det er noen endringer som det imidlertid er viktig å merke seg.

Den første endringen i den nye arveloven relaterer seg til en oppjustering av pliktdelsarven. Pliktdelsarv er den delen av arvelaterens formue som han ikke kan rå over med testament. Bestemmelsene som i dag regulerer pliktdelsarven finnes i arvelovens kapittel IV. Etter disse bestemmelsene består livsarvingenes pliktdelsarv av to tredjedeler av arvelaters formue, men den er begrenset oppad til 1 million kroner til hvert barn, eller hvert barns linje. Dette betyr at arvelater i prinsippet kan testamentere bort mer enn to tredjedeler av sin formue, så lenge hvert barn arver minst en million kroner. Endringene i ny arvelov knytter seg til en oppjustering av dette maksimumsbeløpet fra en million kroner til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, som tilsvarer 1 497 870 kr. Ettersom beløpet fastsettes ut fra folketrygdens grunnbeløp, heller enn et fast beløpet som er fastsatt i lovteksten slik det er i dag, vil beløpet justeres hvert år, slik at også pliktdelsarven vil være i tråd med pengeverdiens utvikling.

Etter dagens arvelov § 19, gjelder det et absolutt forbud for gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo å gi bort fast eiendom, eller andre gaver som står i misforhold i boet. Denne forbudsregelen er ikke videreført i den nye arveloven § 23. Bestemmelsen har ikke noe forbud mot å gi bort fast eiendom, men forbudet mot å gi gaver som står i misforhold til boet består fortsatt. Overdragelse av fast eiendom i et uskiftebo blir følgelig lovlig så lenge verdien av eiendommen ikke står i misforhold til boet.

Det har også blitt vedtatt endringer når det gjelder testament. For det første er det gjort endringer vedrørende et av formkravene for å opprette testament. Dagens arvelov krever blant annet at testator skriver under på testamentet eller vedkjenner seg sin underskrift mens to vitner som testator har godtatt er til stede samtidig. Dette samtidighetskravet er ikke videreført i den nye lovbestemmelsen, slik at det er tilstrekkelig at vitnene er til stede hver for seg.

Videre blir arvelaters adgang til å rå over hvordan hans arv skal fordeles utvidet i den nye al. § 51 gjennom en adgang til å testamentere bort en rett til bestemte eiendeler som overstiger livsarvingens arvelodd. Bestemmelsen erstatter delvis dagens § 30 hvor det er mulig å testamentere bort en rett til å få arven utlagt i bestemte eiendeler, men bare innenfor rammen av livsarvingens arvelodd. Den nye bestemmelsen forutsetter imidlertid at livsarvingen tilbakebetaler det overskytende til boet dersom eiendelen overstiger livsarvingens arvelodd. Dette skaper fleksibilitet og frihet for arvelater og forhindrer at eiendeler må selges i arveoppgjøret i større grad enn før.

Trenger du bistand til å endre ditt testament i tråd med de nye reglene i arveloven eller til å opprette et helt nytt testament, ta gjerne kontakt med vårt kontor. Våre advokater har lang erfaring innenfor arverett og er kompetente til å bistå på ethvert stadium av et arveoppgjør.