Parkeringsvakt gitt oppsigelse for å forsøke å unngå parkeringsbot

Parkeringsvakt gitt oppsigelse for å forsøke å unngå parkeringsbot

Borgarting lagmannsrett har i en nylig avsagt dom, konkludert med at det var tilstrekkelig grunnlag for oppsigelse av parkeringsvakt hos Europark AS, ettersom hun hadde forsøkt å unndra seg kontrollavgift (parkeringsbot) når hun parkerte på sin fritid.

Vedkommende parkeringsvakt hadde lagt en testkontrollavgift (en slags «dummy-bot») på vindusruten sin i stedet for å betale for parkeringen, en testkontrollavgift hun for øvrig hadde fått av sin arbeidsgiver i anledning arbeidsforholdet. Dette for å la det se ut som om hun allerede hadde fått bot, og at hun dermed ikke skulle kontrolleres. I tillegg var parkeringen gjort på en av de eiendommer som Europark AS hadde avtale med grunneier om å kontrollere.

På tross av testkontrollavgiften ble parkeringen kontrollert, og hun fikk parkeringsbot (faktisk to ganger på samme parkering). Når Europark AS så ble gjort kjent med dette, gikk de etter en oppsigelsesprosess, til det skritt å si vedkommende opp fra sin stilling.

Som grunnlag for sin avgjørelse skriver lagmannsretten blant annet:

Flertallet mener at As pliktbrudd er så alvorlig at det gjør oppsigelsen lovlig. Hun har ved sin opptreden vist at hun ikke er egnet for stillingen, og at hun ikke har den nødvendige pålitelighet, jf. arbeidsmiljøloven § 15-6 første ledd. Selv om den aktuelle handlingen ble utført på fritiden, var den nært knyttet til arbeidsutførelsen. Den utsatte arbeidsgiver og arbeidsgivers kunde for risiko for et økonomisk tap. Det beløpet hun forsøkte å unndra i betaling er ikke så stort, men overstiger klart beløp som i underrettspraksis er lagt til grunn som tilstrekkelig for oppsigelse i tyveritilfelle, jf. f.eks. LG-2013-191191 og LB-2004-1561. Også i vår sak dreier handlingen seg om et tillitsbrudd, hvor beløpets størrelse ikke blir avgjørende.

Oppsigelsen ble gitt mens vedkommende var under prøvetid, og da er vilkårene for oppsigelse noe lavere. Det er ikke i dommen gitt uttrykk for om resultatet ville ha blitt det samme dersom hun ikke var i prøvetiden.

Dommen er et godt eksempel på at arbeidsgiver kan benytte manglende pålitelighet som grunnlag for en oppsigelse. I dommen er det blant annet også beskrevet at det i slike tilfeller ikke vil være avgjørende i hvilken grad arbeidsgiver har fulgt opp den ansatte. Med andre ord at det ikke foreligger en like stor plikt for arbeidsgiver til å bidra til at den ansatte blir pålitelig i sitt arbeide.

Det kan være verdt å merke seg at dommen er avsagt med dissens, herunder at tre av meddommerne (lekdommere) fant at det ikke forelå grunnlag for oppsigelse.