Samværsavtale, når man jobber turnus

Samværsavtale, når man jobber turnus

Det kan ofte være vanskelig å få en ekskjæreste eller tidligere ektefelle til å tilpasse en samværsavtale for barna, når man jobber turnus. Med arbeidstid i helger, på kveld- og nattestid, kan en smidig samværsavtale være avgjørende for om man i det hele tatt kan fortsette i jobben sin. Samtidig er en samværsavtale avhengig av et samarbeid, og det er ikke alltid at forholdene ligger til rette for det.

Utgangspunktet er at foreldrene bør komme til enighet om en samværsavtale, hvor barnas beste står i fokus. Og barnas beste er stort sett alltid å få være med begge foreldrene. De lokale familievernkontorene kan hjelpe til med å mekle og sette opp en slik avtale. Meklingen er dessuten obligatorisk ved separasjon eller samlivsbrudd for ektefeller og samboere med barn under 16 år. Dersom den andre forelder ikke er villig til å tilpasse samværsavtalen i forhold til at den ene jobber turnus, blir det derimot verre.

Spørsmålet er hva man kan gjøre dersom den ene nekter en samværsavtale som tar hensyn til turnus (og det behøver ikke være på grunn av uvilje, selv om det nok ofte oppleves sånn), og mekling på familievernkontoret ikke fører frem.

Ofte er man da hensatt til en rettslig prøving av spørsmålet. Herunder å få en domstol til å fastsette innholdet i samværsavtalen. Dette er verken billig eller raskt, og vil for de fleste oppleves meget belastende. Samtidig kan alternativet være å måtte bytte arbeid, hvilket man ikke alltid har mulighet til (av økonomiske eller andre årsaker).

Ved en rettslig avgjørelse skal det blant annet legges vekt på best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers. Dersom hensynet til best mulig foreldrekontakt skal oppnås må det naturlig nok tas hensyn til foreldrenes arbeidssituasjon. Hvis man har en samværsavtale som medfører at den ene foreldrene til stadighet må skaffe til veie barnevakt, grunnet turnusarbeid, vil noe av grunnlaget for avtalen bortfalle. Poenget er jo at barnet skal tilbringe tid med sine foreldre ikke barnevakten.

Dersom en domstol skal ta stilling til en samværsavtale, vil domstolen måtte ta utgangspunkt i hva som er barnets beste. Som nevnt ovenfor vil det stort sett være at barnet har samvær med begge foreldrene. Med et slikt utgangspunkt vil en domstol forsøke å få til en ordning som passer med arbeidssituasjonen til foreldrene. Retten vil også legge stor vekt på at partene i den innledende fasen av saken kommer til en minnelig løsning gjennom rettsmekling. Hvis så ikke skjer vil retten måtte fastsette samværet ved dom.

Ved en domstolsbehandling vil foreldrene ofte oppleve at de mister rådigheten over konflikten, og ikke minst resultatet. Konfliktnivået vil også normalt sett eskalere og muligheten for smidige løsninger blir mindre. Som forelder bør en derfor tenke seg nøye om før en bringer saken inn for domstolene.

Samtidig er det også slik, at bare et varsel om en domstolsbehandling av og til vil kunne bidra til en større løsningsvilje hos den andre forelderen, dersom situasjonen er fastlåst. På den annen side kan det også ødelegge samarbeidet fullstendig.

Det er mange hensyn å ta og foreldrenes arbeidssituasjon er bare et av mange slike hensyn. Det viktigste hensynet er likevel hva som er til det beste for barnet, og det er derfor viktig å ha dette i fokus hele veien.

 

Hvis du har spørsmål i tilknytning til samvær og samværsavtaler er det bare å ta kontakt med artikkelforfatteren:

Vidar@advokat.asker.no